Valuta

Valuta kan enkelt beskrives som det betalingsmiddel som benyttes av ett eller flere land, eller av en gruppe mennesker. Når alt kommer til stykket er det pengenes tillit som avgjør valutaens verdi.

19. september 2024 av Penger / Valutahandel

Begynne med trading nå? Se våre anbefalte handelstjenster.

Før vi gyver løs på valutamarkedet og denne komplekse delen av finansverdenen, og ikke minst hvordan noen tjener penger på valutahandel, skal vi se på ordets opprinnelse, slik at man har et godt utgangspunkt til å forstå det hele fra et annet perspektiv.

Ordet valuta betyr

Det kan være verdt å nevne at valuta er et ord med røtter fra latin, valeo, som betyr noe slikt som "er verdt". Konseptet valuta finnes også på de fleste andre språk i verden.

På engelsk omtales det som currency, et ord som også har latinske røtter fra currensentis, som refererer til penger som sirkuleres. Ordet står også nært opp til det engelske current som kan ha mange betydninger, men i mange sammenhenger kan knyttes opp til ord som flytende, sirkulerende, nåværende.

Valuta, før og nå

Før i tiden var penger noe som hadde en påtakelig verdi, der de fysiske pengene hadde en verdi av seg selv. Pengene bestod gjerne av av edelt metall som i seg selv hadde en verdi.

Dette ble senere avløst av et annet system, gullstandarden. Her var gullreserven garantien for pengenes verdi. Denne overgangen fra at pengene i seg selv hadde egenverdi, til at pengene representerte en annen verdibeholdning, er noe som har blitt videreført i dag.

Det moderne samfunnet opererer med penger som i seg selv er totalt verdiløse. Fysike penger er fortsatt i sirkulasjon, men de fleste transaksjoner og kapitalformuer eksisterer nå kun som tall i digitale datasystemer. Kontanter og mynter vil kanskje ikke forsvinne med det aller første, men det er uten tvil i ferd med å bli erstattet av heldigitaliserte løsninger.

Penger, oppfinnelsen som forandret verden

Det sies at penger er roten til alt ondt. Dette er i beste fall ubalansert. Penger har uten tvil påvirket menneskeheten på godt og vondt.

Penger er nødvendig for å sikre fremgang og innovasjon. Det er i beste fall spekulativt å påstå at menneskeheten kan fungere uten penger. I tidligere samfunn uten penger har det eksistert en såkalt gaveøkonomi der varer og tjenester ble byttet. Slike samfunn kan oppfattes som altruistiske, som for eksempel i en jeger- og samlerkultur der noen individer kunne få dekt fysiske behov som mat og sikkerhet dersom de selv ikke kunne stå for dette. Et langt mer sannsynlig og akseptert syn er at gaveøkonomier opererer innenfor et sosialt hierarki, der de individer med høyere sosiale status vil motta belønning for gavene.

Ingen art, ei heller mennesker, er i stand til å organisere altruistiske samfunn. Penger og kapitalisme er motveken til kaos og nedbryting av samfunnet. Det finnes såklart sterke politiske grunner til å hevde at mennesker er i stand til å opptre altrusitisk over tid, men slik idealistisk tenkning strider mot all logisk tenkning fra før Darwin og frem til moderne forskning.

Honningbier kan stikke en inntrenger og ofre sitt liv for dronningen og kolinien. Altruisme i naturen er herved bevist! Eller er dette et eksempel på egoisme, der honningbien gjør alt i sin makt for å forsikre videreføring av egne gener? Forskningen på området er enstemmig: Honningbier stikker rovdyr fordi det er til fordel for arten.

Mennesker kan også opptre på måter som tilsynelatende kan oppfattes som altruistiske. Vi kan gi penger til de tiggende på gaten, eller hjelpe et fremmed eldre menneske over veien. Altruisme! Eller kan slike gjerninger forklares med at den hjelpende oppfatter dette som "den riktige tingen å gjøre", eller for å føle seg bedre.

Helt siden Darwin er det kjent at enhver art i naturen som opptrer altruistisk over tid, vil dø ut. Det kan ikke utelukkes at det tidligere har eksistert altruistiske kolonier og til og med egne dyrearter som har vært genuint altruistiske, men hvis så er tilfelle ville disse ha dødd ut som en naturlig og logisk konsekvens.

Penger er oppfinnelsen som gjør det mulig å opprettholde et globalt samfunn. Dersom pengesystemet faller, vil det ikke bare bety kollaps for verdensøkonomien, men i ytterste konsekvens vil det være slutten for menneskehetens eksistens.

Mennesker som art er predisponert til å handle egosentrisk. På grunn av vår natur vil det derfor bety fullstendig utryddelse dersom vi samlet skulle begynne å handle som et altruistisk samfunn.

Valuta og ville menn

Det var et stort fremskritt da gaveøkonomier rundt om i verden ble avløst med andre økonomier som i Mesopotamia der der råvarer representerte en verdi i seg selv (varepenger). Babylonerne var blant de første som opprettet et økonomisystem nærliggende det vi har i dag med gjeld, lover og juridiske kontrakter.

Til tross for alle fremskritt og fordeler menneskeheten har oppnådd takket være penger, er det mange som har vært skeptiske. For eksempel er det bare en fortelling i bibelen der Jesus benytter vold, og det er i forbindelse med mennesker som vekslet penger i tempelet.

Fordi det å bytte varer og tjenester direkte er lite effektivt, ble systemer med varepenger blitt utviklet i mange kulturer. Dette ser vi historiske eksempler på fra oltidens Kina som såvel Afrika og India, der skjell og perler ble brukt for å representere verdier. Et annet interessant eksempel fra moderne tid er fra fengsler rundt om i verden, der konvensjonell valuta er forbudt, hvor sigaretter fungerer som penger.

Gullstandard og penger

I historisk sammenheng når vi snakker om penger er det likevel ingenting som kan måle seg med det metalliske grunnstoffet gull. Det er enkelt å lagre, sjeldent nok til at det kan fungere som byttemiddel over tid, og mykt nok til å enkelt kunne formes.

I Egypt ble gullstykker benyttet som penger allerede for over 5000 år siden. Siden den gang har gull vært i en økonomisk særposisjon.

Pengene i seg selv hadde egenverdi dersom myntene var laget av verdifulle materialer som gull, men det inviterte også til uungåelige problemer. Manipulasjon og juks forekom blant annet ved at myntene ble forsøkt klippet slik at man kunne resirkulere metallet.

Problemene ble forsøkt løst ved å la nasjonale banker trykke penger som i seg selv var tilnærmet verdiløse, men disse pengene skulle kunne byttes inn i gull i henhold til deres lovte verdi.

Innføringen av gullstandarden blant penger har flere ganger i historien medført problemer. Et kjent eksempel er da Bank of England så ut til å kollapse da britene forlangte utlevering av gullverdien som deres penger representerte (Handelshuset i London avverget katastrofen ved å stille økonomiske garantier).

Gullstandarden har aldri fungert slik at man kunne veksle inn alle penger i sirkulasjon med gull. Selv de mest verdifulle penger under en gullstandard kunne ikke støttes 100% av gull, men ved innveksling ville man bare kunne motta en fraksjon av den valutaen som var i sirkulasjon.

Først og fremst var gullstandarden et system for veksling av verdier mellom ulike valutaer og på tvers av nasjoner. Aldri har det eksistert en valuta der alle papirsedler i sirkulasjon kunne veksles inn i gull.

Gullstandarden ble avskaffet i Storbritannia og de fleste andre nasjoner under første verdenskrig. Til tross for noen forsøk på å gjenopprette gullstandarden etter krigen, ble gullstandarden endelig avviklet på 1930-tallet under den stode represjonen.

Under gullstandard hadde de nasjonale bankene en lovet plikt til å innløse sedler i gull, men det har aldri vært slik at alle penger i sirkulasjon for en valuta kunne løses inn i gull.

Fiat-penger og konspirasjon

Penger støttet av en gullstandarden kan tilsynelatende virke mer verdifulle enn penger som ikke er sikret med noe underliggende. Penger som ikke er sikret av gull, sølv, silke, eiendom eller annet av fysisk verdi kalles fiat-penger, og virker kanskje noe mer verdiløs enn penger som faktisk er støttet av et underliggende.

Faktum er at penger støttet av gullstandard eller tilsvarende, i realiteten ikke er så forskjellig fra fiat-penger. Aldri kunne hele befolkningen bytte inn sine pengesedler i gull, fordi bare en liten fraksjon av alle pengene i sirkulasjon kunne veksles inn i den spesifiserte verdien i det underliggende. Dessuten kan en nasjon på et øyeblikk bestemme seg for å oppheve, innskrenke eller utsette løfetet om innløsning av gull.

Når noen derfor hevder at gullstandard-penger var bedre enn fiat-penger, så er det direkte feil. Penger støttet av gullstandard kan ha vært like verdiløse som fiat-penger, nettopp fordi myndighetene på et hvilket som helst tidspunkt kan bestemme seg for å gjøre valutaen verdiløs, ved å ikke overholde løftet om innløsning. Også under gullstandard kunne regjeringer beslutte å trykke enda mer penger, og dermed samtidig redusere verdiene på pengene i sirkulasjon.

Penger er penger

Penger er penger, enten det er under en gullstandard, fiat-penger, elektroniske penger, eller bitcoin eller digitale valuta. Det er ikke det underliggende som er den egentlige verdien til penger, uansett hvilken standard som blir benyttet.

Det som er den egentlige verdien til penger, er den tillit de som anvender pengene har til valutaen.

Penger må ikke lenger være sjeldne perler, skjell, en sølvmynt, eller en seddel. Det kan like så godt være elektroniske tall lagret i en database. Noen penger er utstedt av myndighetene, andre er uoffisielle slik som bitcoin. Hva som avgjør deres verdi er til syvende og sist den tillit valutaen har.

Anbefalt handelstjeneste

Anbefales: eToro tilbyr investering i aksjer, trading med CFD-er og forskjellige underliggende aktiva. Populær nettmegler i Norge, med millioner av tradere globalt. Besøk eToro hjemmesiden eller prøv deres gratis demo.