Delingsøkonomi
Delingsøkonomi refererer til salg og utleie av eiendeler, enten direkte gjennom partene eller via formidlingsselskaper.
Den som gjennom deling oppnår inntekt over en viss størrelse, må rapportere inn og skatte av disse inntektene. Se Skatteetatens nettside verdørende gjeldende forskrifter og nærmere informasjon om de eksakte grenser for når dette skal rapporteres og skattelegges. Husk at det ikke er kun penger som kan defineres som inntekt, og det kan være mange oppnådde fordeler som ansees som skattepliktig. Grensen mellom hobby og virksomhet er ikke alltid klart definert, og det anbefales derfor å undersøke dette nærmere om du er i tvil.
Eksempler på delingsøkonomi
Begrepet delingsøkonomi brukes på flere forskjellige måter. Til tross for et forsøk på å definere og avklare begrepet delingsøkonomi (ref: delingsøkonomiutvalget), er det forstatt ikke helt klart hva som skiller delingsøkonomi fra franchiseforetak og andre tilsvarende forretningsmodeller.
Her er noen eksempler på delingsøkonomi:
- Foodora - levering av mat
- AirBnB - en tjeneste for utleie av leiligheter og bolig
- Uber - en taxitjeneste
Det finnes også tjenester som organiserer samkjøring. Noen mener også medlemsutbyttet i Coop er eksempel på delingsøkonomi. Byttetjenester der medlemmene kan bytte seg i mellom er et annet eksempel.
Et argument som taler for delingsøkonomi er at det oppmuntrer til mer bærekraftig atferd. Et annet relatert konsept til delingsøkonomi er sirkulær økonomi. Se også formidlingsøkonomi eller søk på det engelske begrepet «sharing economy» om du ønsker å lære mer.