Makroøkonomi

Vi må sette et skille mellom makroøkonomi og mikroøkonomi.

I mikroøkonomi handler det om:

• de bestemte individene
• den bestemte bedriften
• den bestemte aktørene

og deres beslutninger i det økonomiske systemet.

I makroøkonomi handler det derimot ikke om den enkelte aktør og deres valg alene, man man ser her alt dette under ett, eller i et større perspektiv.

Dermed er det også andre områder som tilhører fokuset i makroøkonomisk sammenheng. Dette kan være:

• økonomiske vekst
• arbeidsledighet
• forsikring
• risiko og risikodeling
• den internasjonale handel

Visste du forresten at det var en norsk økonom, Ragnar Frisch, som etablerte selve begrepet «makroøkonomi»?

Makroøkonomi og teori

Det er mange måter å lage kategorier på, også innen økonomi, men i økonomien deler vi generelt mellom to skoler:

• keynesiansk økonomi (tilbud og etterspørsel
• nyklassisk økonomi (fokus kun på tilbud)

Mens keynesiansk økonomi legger mest vekt på etterspørsel når det kommer til å lage årsakssammenhenger mellom økonomi og arbeidsledighet eller sykluser i næringslivet, så har nyklassisk økonomi (eller tilbudssideøkonomien som den også kalles) opprettet et skille mellom pengepolitikk og finanspolitikk.

Vi kan (svært forenklet) dele makroøkonomien inn i en rekke forskjellige skoler:

• monetarisme (Milton Freidman, inflasjon er over alt, avviser finanspolitikk)
• nyklassisisme (økonomi kan aldri være i ubalanse, dynamisk stokastisk likevekt, optimalisering av valg)
• nykeynesianisme (makroøkonomi med utgangspunkt i mikroøkonomiske perspektiver)
• den østerrikske økonomiskolen (vektlegger konjunkturer fra gjeld, statlige inngrep, moral)
• post-keyniansk økonomi (vektlegger usikkerhet, foretrekker likviditet)