Økonomiske skoler

Det er ikke bare en måte å tenke på når det kommer til økonomi. Det finnes flere økonomiske skoler, og disse kan du lese mer om her.

økonomi økonomiske skoler

Les om adferdsøkonomi, klassisk økonomi, nykeynesianisme, post-keynesianisme, markedsmonetarisme, den marxistiske økonomi, nyklassisk økonomi, den østerrikske skolen og moderne pengeteori.

19. september 2024 av Penger / Økonomi

Begynne med trading nå? Se våre anbefalte handelstjenster.

Innen makroøkonomi, som er økonomi sett i et større perspektiv, finnes det mange forskjellige tenkemåter, flere teorier.

Det finnes mange måter å inndele de forskjellige økonomiske tankemåter og retninger. Noen tar utgangspunkt i en grov inndeling etter hva som står i hovedfokus:

  • Fokuserer på etterspørsel som utgangspunkt for å forstå blant annet arbeidsledighet og sykluser i næringslivet. Dette er den keynesianske økonomiske retningen.
  • Fokus på tilbud eller tilbudssideøkonomi. Her er det et sklart skille mellom finans- og pengepolitikk. Pengenes funksjon er her verdsatt etter gullpris eller andre råvarer. Kalles også for den nyklassiske økonomiske retning.

Dette er en grov inndeling, og det er mange ulike meninger og tenkemåter innad i de to økonomiske retningene. Det kan derfor være hensiktsmessig å følge en inndeling som bedre viser de ulike tankemåtene.

De forskjellige økonomiske skoler

Her er en presentasjon av de forskjellige økonomiske skolene (rekkefølgen er tilfeldig):

  1. Adferdsøkonomi (Behavioral Economics) forstår økonomien ut fra det menneskelige sinn og dynamikk og hvordan hver enkelt av oss reagerer og tilpasser seg markedet. Økonomi fra dette perspektiv forstås som noe komplekst og ganske usikkert. Markedet er ufullkomment, og det er ofte antatt at offentlige inngrep er den riktige måten å løse økonomiske utfordringer på. Økonomier med denne bakgrunn ønsker å forstå menneskelig psykologi når det gjelder penger og markeder. De vektlegger at mennesker i utgangspunktet er dårlige til å håndtere penger. En tilnærming til økonomi basert på forskning og dybdestudier. Referanser: Dan Ariely, Daniel Kahneman, Richard Thaler, Robert Shiller, George Katona og Amos Tversky.
  2. Klassisk økonomi er den opprinnelige tankegangen innen forståelsen av økonomien. Vektlegger økonomisk vekst og frie markeder. Økonomiske problemer kan stort sett løses ved å tillate frie markeder og laissez fairre politikk, mens intervensjon kan ødelegge likevekten. Referanser: Adam Smith , David Ricardo og John Stuart Mill.
  3. Nykeynesianisme er tilpasningen av de gamle keynesianerne, og det meste av økonomisk utdanning i den vestlige verden har bakgrunn fra denne økonomiske skolen. Tankegangen er at aktørene kan være rasjonelle, men politisk innblanding er nødvendig for å sikre økonomisk stabilitet og arbeid til folket, og med de riktige politiske tiltak kan man bekjempe markedssvikt. Tilhengere finnes både på den liberale og konservative siden. I hovedsak basert på akademisk forskning. Referanser: Paul Krugman, Joe Stiglitz, Brad Delong, David Romer,Greg Mankiw, Olivier Blanchard.
  4. Post-keynesianisme er en annen gren av keynesianismen og tilhørere av denne retningen mener det også er en betydelig forbedring av forgjengeren. Kapitalismen er ustabil og enkelte offentlige inngrep er nødvendig for å oppnå velstand i samfunnet. Fokuserer på finanspolitikk og motkonjunktur. Avviser stort sett alt av "vanlig" økonomisk tankegang, og mener at nykeynesianerne har feiltolket Keynes. Referanser: Tom Palley, Paul Davidson, Marc Lavoie, Joan Robinson, Wynne Godley, og Nicholas Kaldor.
  5. Markedsmonetarisme (market monetarism) vender tilbake til tradisjonell monetarisme og sentralt i tankegangen er at sentralbanken bør styre økonomien til velstand gjennom laissez fairre politikk under bestemte forhold. Støttes gjerne av libertarianere og de konservative. Referanser: Milton Friedman, Kjente Pundits, Scott Sumner, David Beckworth og Nick Rowe.
  6. Marxistisk økonomi er basert på ideene til Karl Marx og tar utgangspunkt i at kapitalismen er feil og ødeleggende for de fleste mennesker. Intervensjon utenfra er helt nødvendig for å oppnå varig velstand. Tilhengere finnes blant arbeiderklassen og de ekstreme liberalere, mens de kapitalistiske står i sterk kontrast til den marxistiske skolen.
  7. Nyklassisk økonomi er den moderne tilpasning av den klassiske økonomiske skolen, med utgangspunkt i der den gamle keynesianske skolen sviktet. De tenker at rasjonell agenter vil være i stand til å gjøre optimale beslutninger som vil maksimere fortjeneste, men uventede hendelser som politiske endringer eller teknologi kan skape sjokkbølger i økonomien. En laissez faire tilnærming til politikk er som regel svar på alle økonomiske problemer. Ideene har gjerne grunnlag i akademisk arbeid. Referanser: Edward Prescott, Thomas Sargent, Robert Lucas, Robert Barro, John Muth.
  8. Den østerrikske skolen har det frie markedet som utgangspunkt, og gjennom et slikt fritt market kan de fleste problemer løses. Offentlige inngrep bør reduseres maksimalt eller elimineres. Sentralbanken og regjeringen skal ikke ha makt over økonomien. Populært blant den som støtter frie markeder, mest mulig individuelle rettigheter og uhemmet kapitalisme. Motstandere er blant annet "Fed" og keynesianere, samt alle som støtter en statlig innblanding i markedene, alle som misliker regjeringen. Populært i alternative medier og blant kontroversielle og konspiratoriske og aggressive bloggere. Referanser: Ludwig von Mises , Friedrich Hayek , Carl Menger og Murray Rothbard, Peter Schiff, Robert Murphy, Tom Woods.
  9. Moderne pengeteori er en heterodox økonomisk skole assosiert med post-keynesianske økonomiskolen. I denne retningen lever ideen om at finanspolitikk kan løse alle økonomiske problemer, og kapitalister tar feil uansett hvilket argument som blir brukt. Ofte presentert via aggressive blogginnlegg på internett. Referanser: Randall Wray, Warren Mosler og William Mitchell, Abba Lerner, Alfred Mitchell-Innes.

Anbefalt handelstjeneste

Anbefales: eToro tilbyr investering i aksjer, trading med CFD-er og forskjellige underliggende aktiva. Populær nettmegler i Norge, med millioner av tradere globalt. Besøk eToro hjemmesiden eller prøv deres gratis demo.