Samfunnsøkonomi

En vanlig inndeling av samfunnsøkonomien er:

• makroøkonomi som studerer de store linjene, sammenhengene mellom ting som produksjon, konsum, finansmarked, arbeidsløshet, inflasjon og andre forhold.
• mikrookonomi studerer de forholdene som i det store og hele er mikroskopisk, men som til sammen utgjør helheten i økonomien: den enkelte aktør, individene og deres handlinger hver for seg.

Samfunnsøkonomi er ikke en ren vitenskap, men bruker epiriske metoder og teori for å kartlegge hvordan økonomien egentlig fungerer i verden. På den måten forsøker man å forklare de sammenhenger som finnes i økonomien.

Det er ikke alltid teori og teoretiske modeller stemmer med virkeligheten, og samfunnsøkonomer får ofte kritikk åp grunn av dette. I tillegg til at samfunnsøkonomien har som mål å forklare, er det også mange samfunnsøkonomer som forsøker å bruke funn og teori til å formulere normer og råd om hvordan man som enkelt aktør eller som samfunn bør opptre og handle på, og hvordan man bør organisere samfunnet for å imøtekomme økonomiske mål.

Noen sentrale begreper innen samfunnsøkonomien er:

• Konsumentteori
• Produksjonsteori og inflasjon
• Markedsstruktur
• Markedspris
• Likevektsteori
• Velferdsøkonomi
• Økonomisk vekst og konjunkturer
• Konsum og konsumprisindeks
• Sparing og effektivitet
• Produksjon
• Sysselsetting og arbeid
• Investeringer
• Økonometri
• Spillteori
• Økonomiske grener, som utdanningsøkonomi, arbeidsmarkedsøkonomi, næringsøkonomi, utviklingsøkonomi, ressursøkonomi, miljøøkonomi.

Sentralt innen samfunnsøkonomien er det i tillegg til disse begreper også individer og økonomiske skoler som kan belyse faget fra et historisk perspektiv:

• Sentrale personer: Adam Smith, Keynes
• Skoler, viktige ideer og tenkemåter: Den klassiske økonomiskolen, marginalismen, ufullkommen konkurranse, og økonomiske skoler som sosialistisk økonomi, den institusjonelle skole, den østerrikske skole.